Bunadbruken på UNESCO-lista
Bunadbruk i Norge, tradisjonshåndverk og sosial praksis er skrevet inn på UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Få andre land i verden har en så bred og folkelig drakttradisjon som Norge.
Det finnes i dag over 450 ulike varianter av bunader i landet, og det er måten vi bruker bunaden på̊ og håndverket som ligger bak, som nå er oppført på UNESCOs liste over levende kulturarv.
Bunaden er et symbol på lokal og regional identitet og tilhørighet. Det er en kulturarv vi kler på oss, tett inntil kroppen. Slik er den nært knyttet til vår personlige historie og egne familietradisjoner. Tilknytningen blir særlig sterk om bunaden blir sydd og brodert av noen i familien, og ofte går bunaden i arv i flere generasjoner. Det gjør også kunnskap om påkledning og ritualer knyttet til bunadbruk.
Et symbol på identitet og tilhørighet
Bunaden brukes uavhengig av alder, kjønn, bosted og sosial status. Over 70 prosent av alle kvinner og omtrent 20 prosent av alle menn har minst én bunad i skapet. Vi bruker den ved feiringer og markeringer, som 17. mai, dåp, konfirmasjon, bryllup, seremonier, jubileer, og noen ganger i begravelser. Den er også aktivt i bruk ved kappleik og konserter i folkedans- og folkemusikkmiljøet.
– Det internasjonale samfunnet anerkjenner med denne innskrivingen bunadbruk og tekstilhåndverk i Norge som viktig levende kulturarv, som bør sikres for framtidige generasjoner, sier Ellen Krageberg, direktør i Norges Husflidslag.
Arbeidet med å få bunadbruken innskrevet har foregått i over syv år, og bygger på et bredt samarbeid mellom Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon. Nominasjonen er basert på deres erfaringer og ekspertise, samt innspill fra fagpersoner, håndverkere og bunadbrukere over hele landet. De har skrevet søknaden på vegne av den norske stat, som er den offisielle søkeren.
Faktaboks:
I 2003 ble UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven vedtatt. Norge sluttet seg til avtalen i 2007. Immateriell kulturarv er levende tradisjoner og kunnskap som blir overført mellom mennesker. Kulturarv gir oss identitet og ståsted som nasjon, lokalmiljø og enkeltpersoner. Det er ofte kunnskap eller ferdigheter vi har arvet, som blir sett på som så verdifulle at de ivaretas og videreføres til kommende generasjoner.
Norge har nå seks oppføringer på UNESCOs lister over immateriell kulturarv:
- Den nordiske klinkbåttradisjonen
- Oselvarverkstaden
- Stevkunst, dans og folkemusikk fra Setesdal
- Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
- Svensk-norsk seterkultur
- Bunadbruk i Norge, tradisjonshåndverk og sosial praksis
I tillegg har Norge åtte steder på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven»):
- Bryggen i Bergen
- Urnes stavkirke
- Røros bergstad og Circumferensen
- Bergkunsten i Alta
- Vegaøyan
- Struves meridianbue – fire norske punkter
- Vestnorsk fjordlandskap; Geirangerfjorden og Nerøyfjorden
- Rjukan-Notodden industriarv
Kontaktpersoner:
Tone Sjåstad, Kommunikasjonsrådgiver, Norges Husflidslag
+47 930 61 265, tone@husflid.no
Torbjørn Urfjell, Avdelingsdirektør for samfunn og arena i Kulturdirektoratet / Head of delegation i Paraguay
+47 901 81 476, torbjorn.urfjell@kulturdirektoratet.no
