KUBEN, Arendal, 21.–22. oktober
Grenser og grensesetting
Museene forvalter synlige og usynlige grenser. Museer definerer grenser. Museene jobber over grenser. Grenser kan være tematiske, institusjonelle, disiplinære eller mediale. Det kan være grenser for hvem museene samarbeider med og hvem museene er tilgjengelige for. I en tid der ICOM-definisjoner, museumsmeldinger og tildelingsbrev formulerer tydelige forventninger til og grenser for hva et museum kan være og gjøre, inviterer NMFs fagseksjon for forskning og Aust-Agder museum og arkiv til en konferanse som vil vende og vri på spørsmål om museer, grenser og grensesetting innenfor disse eller tilgrensende tematikker:
- Hvilken rolle har museene i å vokte grensene mellom sant og usant, riktig og falsk, etisk og uetisk? Vokter vi da over grenser som gjør at vi oppfattes som verdikonservative, uinteressante eller woke? Setter publikum grenser for oss? Politikerne? Hvordan kan museene forske på og formidle vanskelige tema når de balanserer på disse grensene?
- Hvordan setter vår institusjonshistorie grenser for handlingsrommet i dag, gjennom tidligere tiders innsamlings-, katalogiserings- og utstillingspraksiser? Finnes det grenser for hva vi kan stå inne for av vår egen historie? Finnes det grenser for hva vi kan ta vare på av eldre samlinger? Finnes det grenser for hva vi kan samle inn?
- Museene styrker sin evne til å forske, men hvor går grensene mellom forskning og annen kunnskapsproduksjon i museene? Bøker som Tingenes metode (red. Henrik Treimo et al., 2023) og Spreng grensene! (red. Line Engen, 2023) har gitt bidrag til en utvidet forståelse for det større kunnskapsproduksjonsfeltet i museene. I forskningsplaner som Østfoldmuseenes Mot nye forståelser av kunnskaping (des. 2024) defineres FoU-virksomheten som en utførende og koordinerende ressurs for hele museets arbeid med kunnskapsproduksjon og i et samarbeid mellom UiS og museumsprosjektet Varig kompetanseløft løftes spørsmålet om koblingen mellom forskning og formidling. Vi inviterer til kritiske drøftinger av hvordan forskning på ulike måter interagerer med andre kunnskapende praksiser i museene.
- Innenfor hvilke grenser opererer museumsansatte? Stillingslandskapet i museene forandrer seg, og forskere og pedagoger har blitt mer synlige. I dag er førstekonservator den høyeste fagstillingen man kan ha i et museum. Grenser har blitt dratt mellom museumseksterne autoriseringsordninger, som ph.d. og doktor philos., og museumsinterne, som konservator NMF og førstekonservator NMF. Er det grenser som fungerer i vår tid? Burde grensene flyttes for å passe bedre med universitetene og instituttene?
- Grensedragningen ved datainnsamling og personvern har blitt sterkere de seneste årene gjennom innføring av GDPR og etiske regelverk. Endrer dette grensene for handlingsrommet til medvirkning, samskaping, utstilling som forskning og praksisforskning, og hvordan ser det nye handlingsrommet ut? Hva skjer med personvern når forskningen flettes sammen med andre museumspraksiser? Inntar museene roller som paragrafryttere eller ønsker vi å være subversive for å øke vårt handlingsrom?
Send inn ditt sammendrag på maks 400 ord til Hakon.Haugland@aama.no. Frist: 17.08.2025
KUBEN, Arendal. Foto: Gerd Corrigan
