Kontroll- og konstitusjonskomiteen har gitt sin innstilling: Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner
I sin behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har Kontroll- og konstitusjonskomiteen lagt til to nye pilarer i tråd med Sametingets tilrådning: næring og menneskelig omkostninger. Dermed har komiteen basert sin innstilling på syv pilarer heller enn de opprinnelige fem i rapporten.
I innstillingen ble 17 vedtak anbefalt, hvor flere av dem berører språkutvikling og -opplæring.
En viktig første anbefaling er at Stortinget skal gi en offentlig beklagelse for overgrepene gjort under fornorskingspolitikken og for de konsekvensene dette har hatt i ettertid. Beklagelsen skal også være på vegne av tidligere Stortings rolle i en aktiv fornorskingspolitikk, og man skal ta ansvar for de menneskelige omkostningene dette har hatt.
Det bes om en utredning av hvordan man kan organisere et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett som skal ha ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid i tett dialog med eksisterende kompetansemiljø. Dette er i tråd med Museumsforbundets anbefaling i sitt høringsinnspill til rapporten i 2023.
Språk og språkutvikling
Stortinget ber regjeringen om å se på hva som må til for å sikre arenaer for språk og kultur. En gjennomgående kartlegging for å se på hvilke tiltak som må iverksettes for å sikre samisk og kvensk språkopplæring er nødvendig. Det er også behov for å synliggjøre behovet for økonomi for økt ansvar på kommunalt og fylkeskommunalt nivå for språkutvikling fra barnehage til videregående. Dette er et viktig grep for sikre lik opplæring for alle uavhengig av geografisk plassering.
En ny og viktig satsing innstillingen peker på er å gi ressurser til det skogfinske arbeidet med egen språkhistorie.
Kulturminner og kultur
Komiteens innstilling foreslo å få inn et tillegg i kulturminneloven som kan sikre automatisk fredning av kvenske og skogfinske kulturminner – på linje med de samiske.
I innstillingen blir regjeringen bedt om å følge opp kommisjonens forslag til tiltak knyttet til kultur og legge frem prioriterte forslag til statsbudsjettet for 2026.
Komiteen foreslår til slutt en årlig budsjettfremleggelse i Stortinget om hvordan arbeidet med urfolk og minoriteter følges opp hos departementene, i tillegg ønskes en helthetlig melding om forsoningspolitikken og status i oppfølgingsarbeidet for hver stortingsperiode?
Komiteens 17 anbefalinger ble vedtatt i Stortinget 12. november. Det ble også lagt frem 78 mindretallsforslag. Flere av disse, som ble støttet av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, omhandlet skole og språkopplæring og bevaring og overføring av tradisjonell kunnskap. Ingen av mindretallsforslagene ble vedtatt i Stortinget.
