Museer landet rundt er etablerte kulturarenaer, med moderne publikumsbygg og rundt 5500 kulturhistoriske bygg. Likevel fremkommer ikke museenes bygg i oversikten i rapporten Kulturarenaer i Norge: Samlerapport (2017-2025). I vårt innspill til regjeringens nasjonale kulturarenastrategi viser vi til mulighetene som finnes i museene og hvordan bruk av eksisterende museumsbygg vil gi positive virkninger for både lokalsamfunnet, kulturlivet og museene.
Dette er en oppsummering av Museumsforbundets innspill til regjeringens nasjonale kulturarenastrategi. Hele innspillet kan leses her.
Museumsbygninger som ressurs i lokalsamfunnet
Museene forvalter en stor og mangfoldig bygningsmasse som representerer viktige kulturhistoriske verdier. Samtidig er flere av disse bygningene i dag lite tilgjengelige for lokalsamfunnet. Dette representerer et uutnyttet potensial. Hvordan kan museumsbygninger i større grad tas i bruk som lokale kulturarenaer – til nytte for både museet, kulturlivet og nærmiljøet?
Vi foreslår å etablere en egen stimuleringsordning for museene, med mål om å gjøre flere museumsbygninger tilgjengelig for kulturell og sosial aktivitet. Målet bør ikke være å gjøre museumsbygningene om til ordinære kulturhus, men bidra til at museene i større grad blir sett på som en ressurs i den lokale kulturinfrastrukturen.
Vern gjennom bruk
Økt bruk kan også være et virkemiddel for bedre bygningsvern og sirkulærøkonomi. Aktivitet i byggene gir mer tilsyn, bygningene blir oppvarmet og luftet, og behov for vedlikehold og istandsetting blir synliggjort. Økt bruk kan samtidig skape et sterkere lokalt engasjement for bygningen og kulturmiljøet. Vern gjennom bruk kan dermed bli en del av løsningen på både kulturarena- og bygningsvernfeltet, samt styrke grunnlaget for lokale venneforeninger og frivillige miljøer: når flere får et forhold til bygningen, kan det også utvikles et større eierskap til kulturarven og et sterkere grunnlag for dugnad og frivillig innsats.
Kommunale leietilskudd kan gi dobbel effekt
Ved å ta i bruk allerede eksisterende museumsbygg, kan det skapes synergier utover den enkelte aktiviteten: flere aktører møtes, nye samarbeid kan oppstå, og museet for en tydeligere rolle som del av den lokale kulturinfrastrukturen. Det bør også vurderes hvordan eksisterende kommunale ordninger av leie av lokaler kan brukes mer strategisk. Dersom kommunale leietilskudd til lag og foreninger kan benyttes til leie av egnede museumsbygninger, kan de samme offentlige midlene gi en dobbel effekt. Det gjør kulturaktivitet mulig for lag og foreninger som ikke har økonomi til kommersiell leie, samtidig som det bidrar til aktivitet og inntekter i museene, og en bedre ressursutnyttelse lokalt.
Beredskap
Økt kjennskap til stedshistorie og eierskap til kulturhistoriske bygg, som ofte er samlet i museene, styrker lokalt samhold og er en sentral del av samfunnets motstandskraft. Opplevelse av stedsidentitet, tilhørighet og fellesskap er viktig i krisetider. Med riktig bruk kan museenes bygningsarv styrke lokalsamfunnets evner til å både håndtere større kriser og skape ny lokal kraft.
Ønsker fra museene
Museumsforbundet ønsker aktiv bruk og anerkjenning av museene som kulturarenaer for å:
- styrke lokal tilhørighet, samhold og identitet gjennom aktivitet på tvers av generasjoner
- styrke kulturarven
- sikre muligheten for å ha åpent hele året gjennom helårsbruk
- være arenaer for håndverkstradisjoner og overføring av immateriell kulturarv gjennom praksis
- møte klima utfordringene med aktivitet i tomme bygg
- redusere etterslepet med vedlikehold og mulighetene for å ta tomme bygg i bruk til nye formål gjennom etablering av et bygningsvernfond for museene
- bidra til større fleksibilitet i samspill mellom aktører og virkemidler – en modell for samarbeid mellom museum, frivillige og kulturlivet ellers.
Det handler i siste instans om å ta i bruk en ressurs som allerede finnes. Bygninger som har kulturhistorisk verdi, kan samtidig bli en del av den levende kulturinfrastrukturen. Ved å investere i tilpasning, tilgjengelighet og aktivitet kan man oppnå flere effekter samtidig, med bedre tilgang til kulturarenaer, mer bruk av eksisterende bygninger, styrket bygningsvern, mer samarbeid mellom profesjonelle og frivillige aktører og sterkere lokal tilhørighet til kulturarven.
