Dagens fremlegg av regjeringens forslag til Statsbudsjett 2027 påstår at kulturbudsjettet har økt betydelig (nærmere 1 MRD), og det er svært gledelig med tilskudd til nye tiltak, men museene lider fortsatt under manglende kompensasjon for lønns- og prisvekst. Underfinansiering over tid skaper hodebry hos mange av museene og handlingsrommet skrumper inn.
Norges museumsforbund ser positivt på at regjeringen følger opp etablerte nybygg med påfølgende økte driftsmidler og bidrar. Bevilgningene over nasjonale kulturbygg er også med på å styrke fornyingen av museene, men mange står fortsatt i kø.
Det er ingen sammenheng mellom hvilke museer som har fått påslag på 2,5% eller 3,5%. Deflator til museene fra KUD ligger på rundt 2,9%, mens kommunal deflator er på 3,8%. Prisjusteringen fra KUD ligger dermed godt stykke under det som vil bli reell prisvekst. Det har vært situasjonen i mange år og er ikke med på å styrke museenes muligheter til å levere fullt ut på samfunnsoppdraget.
Kommuneøkonomien gjør også situasjonen ytterligere prekær for en del museer. Vi vil komme tilbake til en nærmere analyse av forskjellene vi opplever er i ferd med å bygge seg opp.
Kulturbudsjettet anerkjenner at mange av museene rapporterer om betydelige vedlikeholds- og restaureringsbehov for de kulturhistoriske bygningene. Men det kommer ingen løsninger i årets budsjett heller. Kirkebevaringsfondet styrkes, mens Kulturminnefondet reduseres, noe som vitner om en manglende helhetlig politikk overfor den nasjonale kulturhistoriske bygningsarven. Dette forventer vi at Regjeringen tar tak i snarest, slik også museumsmeldingen «Musea i samfunnet» fra 2021 legger opp til.
Museene som forvaltes under andre departement har heller ikke fått noen større økninger, bortsett fra Samferdselsdepartementets justering av tilskudd til museumsbanene med 3,77%.
