Årets arrangementer ble godt besøkt under Arendalsuka da vi i samarbeid med Norsk ICOM, Aust-Agder museum og arkiv IKS, Vest-Agder-museet, Museene på Sørlandet, Tidsskriftet MUSEUM, Arkivverket og Arkivforbundet, inviterte vi til hele åtte arrangementer. Temaene for årets panelsamtaler var blant annet bevaringsstrategi, arkiv- og museumslandskapets fremtid, formidling av urfolks historie, beredskap og historiebruk i film, TV og kulturinstitusjoner – og er museene politiske aktører?
Alle panelsamtalene er nå tilgjengelige som opptak. Du kan se dem lenger ned på siden eller på vår Youtube-kanal.
Vi ønsker å takke alle samarbeidsparter, paneldeltakere og innledere som bidro til godt og interessant program. En særlig takk også til DS Hestmanden, MS Gamle Oksøy og KUBEN Arendal som bidro med arenaer og gjennomføring.
Makta; Historiebruk i film, TV og kulturinstitusjoner
NRK-serien Makta handler om desperat maktkamp i Arbeiderpartiet på 1970- og 80-tallet. Serien ble markedsført som historiefortelling basert på «sannhet, løgn og dårlig hukommelse». Diskusjonene gikk i media. Gro Harlem Brundtland mente fremstillingen i Makta «slett ikke var galt». Mange kjente seg igjen i beskrivelsene av de enkelte karakterene, mens andre var kritiske og mente serien ikke ga et sant bilde av historien.
Hvor langt kan man gå i «fri diktning» eller antagelser når man lager film eller tv-serie om historiske hendelser? Og hvor langt kan museene gå i bruken av historie i sine utstillinger og formidling overfor publikum – uten at man rokker ved historiens status som pålitelige kunnskapskilder?
Håndverkstrategi for kirkeløft og bevaringsbehov
Kirkeløftet kommer med store bevilgninger til restaurering og vedlikehold av særlig verdifulle kirker. Samtidig er det betydelige behov for håndverkstjenester knyttet til fredede og verneverdige bygg både i privat eie og i museenes eie. Kartleggingen Kulturdirektoratet gjennomførte i 2019 viste at det var behov for betydelige midler til å bringe bygningsarven i museene opp på et godt nivå, samt behov for årlige ressurser til å holde dem på et tilstrekkelig vedlikeholdsnivå og sikre dem for fremtiden.
I dette arrangementet samlet vi representanter fra relevante institusjoner som har overordnet ansvar for strategier, utdanning eller bruker håndverkskompetansen samt politikere for å diskutere hvordan museene kan bidra til en helhetlig håndverkssatsing – og et kompetanseløft som også kan komme de historiske kirkene til gode.
Les også: Museumsforbundets kronikk “Musea må med i Kyrkjeløftet”(forskerforum.no) (30.07.2024)
Les også: Museumsforbundets høringsinnspill Forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg (08.04.2024)
Fremtidens arkiv- og museumslandskap
Museums- og arkivlandskapet er i utvikling både nasjonalt og lokalt. Vi venter på den nye arkivloven med forskrift, og ikke minst på om det kommer signaler knyttet til privatarkivfeltet som mange museer arbeider med. I Museumsmeldingen fra 2021, samt det siste høringsutkastet til arkivloven, er ideen om de «regionale historiesentrene» foreslått som modell for de større konsoliderte museene for bedre samordning av arkivoppgavene.
Arkivverket har de senere årene avklart sin rolle i det regionale og lokale arbeidet med privatarkiv. På Hamar forbereder man et regionalt historiesenter der også offentlige arkiver skal være del av porteføljen til museet. Fra tidligere har Aust-Agder museum og Arkiv og Vestfoldarkivet/Vestfoldmuseene lange erfaringer som regionale historiesentre, og i Buskerud pågår det dialog om samarbeid. I Agder diskuteres også den fremtidige arkiv- og museumsstrukturen. Hvordan skal vi fremover utvikle gode og bærekraftige arkiv- og museumsinstitusjoner? Hva skal til for å gi gode tilbud til samfunnet rundt dem?
Les også: Museumsforbundets høringssvar til Arkiv- og museumsstrukturen i Agder (01.05.2024)
Hvem kan fortelle urfolks historie?
Tirsdagskveld fikk inviterte muligheten til å se førpremiere av filmen Geronimos tapte stamme, regissert av Håvard Bustnes. Filmen går i Helge Ingstads fotspor i Sierra Madre på jakt etter Geranimos tapte Apache-stamme, med et ønske om å nøste opp i historien Ingstad skriver om i boken Apache-indianderne – Jakten på den tapte stamme fra 1939. Prosjektet ble stilt overfor nye perspektiver som ledet til etiske utfordringer og refleksjoner knyttet til spørsmålet om hvem som har rett til å fortelle og dele kunnskapen om urfolks liv og historie. Filmen ble en innledning til debatten “Hvem kan fortelle urfolks historie?”
I mange museer er filmens tematikk svært aktuell, og ofte kjenner museumsansatte på en berøringsangst når man skal formidle historien til urfolk og minoriteter, utsatte og marginaliserte grupper. Med berøringsangsten forsvinner også berøringsmotet. Resultatet blir gjerne at man unnlater å formidle viktige aspekter ved for eksempel den lokale samiske historien. Slik mister både det samiske samfunnet og det øvrige lokalsamfunnet vesentlig kunnskap.
Les også: Museumsforbundets høringsinnspill til Sannhets- og forsoningskommisjonen (06.03.2023)
Les også: Museumsforbundets høringsinnspill til Sannhets- og forsoningskommisjonen (Muntlig innlegg) (06.03.2023)
Hva kan museene mene?
For tiden går det en diskusjon om hva museene kan mene noe om og hva de skal engasjere seg i. Mange var raskt ute med å farge museumsbyggene i Ukrainas farger etter invasjonen, mens færre har tonet tydelig flagg når det gjelder konflikten i Gaza. Det gjelder også for mange museer i Europa. Denne konflikten oppleves som langt mer “betent” politisk og har gjort mange avventende. Årsmøtet i Norges museumsforbund vedtok likefult en uttalelse om å beskytte kulturminnene i Gaza. Museumsforbundet hadde også etter invasjonen i Ukraina flere uttalelser om dette.
Obs! Vi hadde dessverre problemer med lyd under opptaket. Vi har gjort et forsøk på å forbedre lyden. Prøv Youtubes undertekstfunksjon i tillegg.
Les også: artikkel i Klassekampen om sesjonen “Gaza-støtte splitter museumsaktører” (14.08.2024)
Les også kommentar i Kunstkritikk av Mariann Enge: “Spørsmålet er ikke hva museene kan mene, men hva de kan gjøre” (22.08.2024)
Kultur som beredskap i krig og krise
Vi opplever et økende antall kriger og konfliktsituasjoner i verden i tillegg til andre kriser, blant annet knyttet til klimaendringene. Krigene i Ukraina og Gaza viser at ødeleggelse av kulturarv blir strategisk brukt for å ødelegge kulturminner og dermed viktig del av den kulturelle identiteten. Dette viser at de stridende land ikke overholder og forholder seg til avtaler og konvensjoner de har sluttet seg til, som Haag-konvensjonen av 1954, Genève-konvensjonen og krigens folkerett. Kultur er ikke nevnt i Totalberedskapskommisjonen som ble lagt frem i 2023, men stadig flere er mer bevisst på kulturens rolle som forankrer av et folks kultur og identitet og dens betydning i gjenoppbyggings- og reparasjonsfasen etter en krig eller andre ødeleggende kriser. I dette arrangementet vil vi se nærmere på situasjonen i Ukraina og Gaza og diskutere hvordan man kan sikre kultur i beredskapsarbeidet i Norge.
Les også: Museumsforbundets høringsinnspill til Beredskapskommisjonen NOU 2023:17 “Nå er det alvor.” Justis og beredskapsdepartementet (16.10.23)
Les også: Museumsforbundets høringsinnspill til Riksantikvarens håndverkstrategi (05.01.2024)
Les også: artikkel i Morgenbladet “Plutselig ble «beredskap» kulturlivets favorittord” (23.08.2024)
Seks historier om demokrati på 60 minutter
Seks historikere fra Vest-Agder-museet og Aust-Agder museum og arkiv IKS formidlet seks hendelser fra Agders historie som fortalte noe om demokrati og (u)demokratiske prosesser. Programmet ble ledet av formidlingsleder i Vest-Agder-museet, Gunhild Aaby.
