På en blåmandag for museene i Oslo, der mange var i ferd med å ferdigstille budsjettsøknadene for 2022 og samtidig forsøkte å fordøye konsekvensene av kommunens pressekonferanse søndag kveld, kom det kulturminister Abid Q. Raja mente var en gladmelding til museene: museene skulle nå kunne få koronastøtte til temporære museumsutstillinger i første halvår.
Dette skulle skje gjennom en endring i stimuleringsordningen «slik at museene nå kan søke om tilskudd basert på sine temporære utstillinger så fremt de oppfyller de øvrige vilkårene i forskriften. På denne måten sørger vi for å legge til rette for mest mulig aktivitet i kultursektoren innenfor smittevernmessig forsvarlige rammer», som det het i pressemeldingen. Intensjonen til kulturministeren er å justere tiltakene slik at de best mulig treffer sektoren, og han påpeker at innspill, blant annet fra Museumsforbundet, har vært avgjørende.
Å lese pressemeldingen opplevdes som å bli gissel for et tiltak som i praksis blir totalt bom på mål for museer som har vært stengt ned siden november. Vi har heller ikke anbefalt en slik løsning. Tiltakene Oslo kommune presenterte søndag kveld levner lite håp om åpning før 15. mars, og uttalelser kulturbyråd Omar Gamal kom med i Aftenposten 2. mars, tyder på at det ikke blir mulig å åpne kulturen før etter påske.
Det er vanskelig å planlegge midlertidige utstillinger for museer som er pålagt å holde stengt, som har mistet alle inntekter og har måttet permittere staben fordi de ikke har driftsmidler, og som lurer på hvor lenge de vil klare seg. Selv museer som har ansatte som kan planlegge utstillinger sliter med kravene i forskriften for stimuleringsordningens § 4 bokstav b, der det heter at de «må redusere antall fysiske deltagere på kulturarrangementet i forhold til en normalsituasjon på grunn av myndighetspålagte krav eller begrensninger knyttet til covid-19-utbruddet».
Forslaget treffer kanskje kunstmuseene som i utgangspunktet har tradisjoner for å ha tre til fire midlertidige utstillinger i året. Flere av disse har fortsatt planleggingen og gjennomføringen av de oppsatte utstillingene til tross for nedstengingen i håp om at det kommer en dag da de kan åpne igjen. En midlertidig utstilling er ikke noe en bare knipser frem på en uke eller to, heller ikke et par måneder, i alle fall ikke om en ønsker å fremme kvalitet, noe museer som profesjonelle organisasjoner ønsker når de lager noe.
Museumsforbundet har i skriftlige og muntlige innspill gjennom store deler av 2020 understreket at det er noen grupper museer som kommer svært mye dårligere ut enn det store flertallet, og det er museer i Oslo-området som har under 60 % offentlig støtte eller ingen offentlig støtte. Det er de som er flinkest til å gjøre det regjeringen har ønsket siden 2013: å ha størst mulig egeninntjening. Kulturministeren har ansvar for mange av disse institusjonene, som jo får støtte over Kulturdepartementets budsjett. I tillegg er det en del andre institusjoner som vi jevnlig understreker rammes hardt, men som er andre departementers eller kommunens oppgave å føle mest ansvar for.
Frem til i dag hadde vi håp om at kulturminister Abid Q. Raja hadde et ess eller to i ermet når den nye stimuleringsforskriften lanseres, selv om optimismen ikke var overveldende etter mandagens pressemelding. Svaret på det kom med dagens pressemelding, ny forskrift og nyåpnet søknadsportal fra Kulturrådet kl. 13.00 i dag den 5. mars. Der er eksemplene på hva som regnes som kulturarrangement i denne ordningen tydeliggjort. Det er «kunstutstillinger og formidlingstiltak i museum som ikke er en del av alminnelig drift» og «temporære museumsutstillinger» som er innenfor, mens «alminnelig drift av museum, kunstutstillinger eller andre mer permanente utstillinger/kulturtilbud» faller utenfor.
For noen av de sårbare museene i Oslo-området med størst andel egeninntekter blir dette dramatisk dersom de ikke kan klare å hive seg rundt og lage noen temporære utstillinger og nye formidlingstiltak som faller innenfor og som kan holde dem flytende.
Alternativet er å håpe på bedre lykke med den nye kompensasjonsordningen som skal være på veg. Den kan kanskje demme opp for forskjellsbehandlingen fra museene med over 60 % offentlig støtte og den kompensasjonen de fikk i 2020 og får i første halvår 2021, og som Menon/BI-CCI fant treffsikker. Det kan være en god løsning for kulturministeren å gi en generell kompensasjon på linje med disse for denne lille gruppen sårbare museer. Vi bidrar gjerne til gode løsninger, men da må det lyttes og utøves forståelse på andre siden av bordet – ikke bondefange oss med forslag vi ikke har bidratt med.
