I går la Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffrey frem forslaget til kulturbudsjett for 2026. For museenes del kom det før valget noen få men gode lekkasjer om nye kulturbyggprosjekter. Det foreslås hele 38,8 mill. kroner til Museene i Akershus (MiA) til oppgradering av Uranienborg, Roald Amundsens hjem, slik at det er renovert til 100-års markeringen av at han forsvant i 1928. Det foreslås også 31,9 mill. kroner til formidlingsbygg på Astruptunet, Musea i Sogn og Fjordane. Hardanger og Voss museum får 6,7 mill. kroner til Handverkartunet , Museumssenteret i Hordaland, 6,3 mill. kroner til Lyngheisenteret Lygra og Jødisk museum i Oslo til kjøp og oppgradering av den tidligere synagogen. Dette fikk startbevilgning i 2025-budsjettet. Flere museumsprosjekter som startet opp i 2024 eller tidligere foreslås også gitt midler for 2026, naturlig nok. Museene dominerer tabell 4.6. Nasjonale kulturbygg – fordeling av bevilgning, og det er verdt å merke seg at alle nye prosjekter som foreslås for 2026 er museumsprosjekter. Vi kan ikke klage på denne uttellingen, men merker oss at det er tilskuddet til Uranienborg som vil svare ut Museumsforbundets meldte behov for et fond til musenes bygningsvern. Enkelttiltak med stor prestisje er fint og viktig det, men det generelle behovet løses ikke av det. Departementet viser i teksten at man er klar over at museene «har utfordringer knyttet til manglende finansiering, klimaendringer, tilgang på håndverkskompetanse og uavklarte ansvarsforhold». (s.27) Det er flott at man ønsker å bevilge 2,6 mill. kroner til håndverksutdanning på NTNU, men Museumsforbundet hadde håpet det ikke gikk på bekostning av kutt.
Det er også gledelig å merke seg at det foreslås økning i driftsmidlene til alle museene som åpnet nybygg i 2025. Det ligger til og med inne forslag om økte driftsmidler til Anno museums historiesenter på Domkirkeodden som skal åpnes i 2026. Svalbard museum får til drift av eksternt magasin og Oslo Museum får en million kroner til faglig styrking. Dette er det eneste tiltaket som jeg ser at direkte treffer demokratiarbeidet i museene, noe som er interessant siden KUD understreker at museene «er sentrale aktører i den grunnleggende infrastrukturen for demokrati og frie ytringer» (s. 106).
Et lite hjertesukk for egen del koster MuseumsLiv på seg her. Museumsforbundet har i mange år søkt om en liten økning av vårt tilskudd til Unge Kritikere-prosjektet, som fikk positiv omtale i både Barne- og ungdomskulturmeldingen og Museumsmeldingen, uten hell. Heldigvis har vi Sparebankstiftelsen DNB i ryggen med 14 mill. kroner. Hoveddelen av dette går til arbeidet i institusjonene og erfaringene vil bli delt med hele sektoren. Prosjektet er (dessverre) bare blitt viktigere slik verden rundt oss utvikler seg.
For det store flertallet av museer på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett foreslås det en økning på 3.4– 3.5 prosent. Det betyr at man nærmer seg det nivået man forventer at pris- og lønnsvekst (KPI) vil bli i 2026, men at man fortsatt ikke er helt i mål med å gi museene full kompensasjon.
Den store overraskelsen kom på side 225 under Kap. 328, post 78 Museums- og kulturverntiltak. Der foreslås det å kutte hele bevilgningen til Det Internasjonale Barnekunstmuseet på 5,3 mill. kroner. Eneste forklarende tekst er: Tilskuddet er ikke foreslått videreført i 2026. Dette kom som en bombe på museets direktør, som ble informert fem på ti om at dette ville være offentlig informasjon om fem minutter. Et slikt kutt er naturligvis dramatisk for det lille museet, og det er ikke lett å forstå etter mange års støtte. MuseumsLiv har ikke opplevd mange kutt på denne posten ut over at Anette Trettebergstuen for noen år tilbake like brått kuttet millionen som Astrup Fearnley-museet og Kistefos-museet lå inne med. Det må sis at deres historikk på posten var kortere enn Barnekunstmuseets, og at det er stor forskjell på en million og over fem. Astrup-Fearnley-museet er nå inne igjen. Et fellestrekk mellom disse tre museene er at de er tungt privat finansiert. MuseumsLiv lurer og spør: Er det derfor man nå kutter Barnekunstmuseet?
Mens MuseumsLiv fordøyer dette og prøver å finne noen svar er det noen andre positive ting å melde for museene. Som at Norges Arktiske Universitetsmuseum foreslås gitt 65 millioner til forprosjekt for nytt museum. Dette har det vært arbeidet for en stund. Det er også gledelig at Rjukan-Notodden industriarv foreslås styrket med 10 mill. kroner fra 2026. Ellers er det ikke mange positive signaler i klima- og miljøbudsjettet. Tilskuddet til fartøyvernsentrene foreslås kuttet med 6,98 prosent. Rammene for de tekniske og industrielle anleggene (TIK) og fartøyvernet er ikke prisjustert. Det er ikke første gang. En veldig mager trøst at det er 3,6 prosents prisjustering på potten til kulturminner i jernbanesektoren, men det er et stykke fra 42,4 mill. kroner til de 50 mill. kronene flere av oss foreslo i høringene i Stortinget i fjor.
De regionale kulturfondene foreslås kuttet fra 75 mill. kr til 40 mill. kroner. NOKU er blant de som alt har kommentert på det. Museene er egentlig ikke i målgruppen for denne ordningen lokalt, men mange av våre medlemmer melder om at de opplever effekten av fylkeskommunale kutt som vi frykter dette vil bidra til å forsterke.
Nå skal budsjettet diskuteres i mange stortingskomiteer i ukene fremover. Der kommer Museumsforbundet og mange andre organisasjoner til å gi sine synspunkter og trekke frem sine gode tiltak og forslag til de nye komiteene. Så får vi se hvordan det nye rødgrønne samarbeidet håndterer det fremlagte forslaget og lander dette før jul engang.
Kollega Sigrid har laget samledokument med hurtiginngang til museumsaktuelle budsjettposter fra flere relevante departementer, så les i veg!
