Denne uken lanserte regjeringen en ny strategi for ytringsfrihet: Ytringsberedskap – Nasjonal Strategi for eit ope og opplyst offentleg ordskifte. Hensikten med strategien er å styrke ordskiftet, åpne ytringsrommet og gjøre det mer tilgjengelig og inkluderende, slik Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery skriver i forordet. Strategien peker blant annet på utfordringen med sosiale medier som primær plattform for nyheter og informasjon, særlig blant barn, ungdom og unge voksne. Teknologiselskapenes bruk av algoritmer for å skape engasjement og økt inntjening påvirker ytringsklimaet i Norge og verden i dag trekkes også frem. Utviklingen går i et rasende tempo og behovet for kritisk tenkning er særs viktig. For at ungdom i dag skal bli gode medborgere, og deltakende i demokratiet, er det avgjørende at de kan tenke kritisk og ytre egne meninger.
Museene som arena for ytring
Strategien peker også på rollen kunst og kultur har i et demokrati. Undersøkelser viser at det er en positiv sammenheng mellom deltakelse i kultur og deltakelse i demokratiet. Museene har en sentral rolle i samfunnet fordi de forsker på, bevarer og formidler kulturarven, samtiden og fremtiden. I Norge står armlengdes avstandsprinsippet sterkt, men vi ser hvordan kunnskapsinstitusjoner i andre land opplever å bli forsøkt styrt av autoritære regjeringer som ønsker å endre perspektivene og bruke museer, bibliotek og arkiv til å fronte sitt historiesyn og sine meninger (propaganda). Tidligere i år publiserte Museumsforbundet en uttalelse om Trumps presidentordrer i USA.
Med Unge kritikere-prosjektet ønsker vi å utvikle og synliggjøre museene som arenaer for kunnskapsbygging, meningsutveksling og samtale utenfor de ekkokamrene som vi alle i større eller mindre grad deltar i, for eksempel i ulike sosiale medier. I en medievirkelighet hvor teknologi og ytringsplattformer utvikles i et høyt tempo, er det viktig at unge i dag har kunnskaper som gjør at de evner å tenke kritisk om det de konsumerer. Ungdommene skal bli kjent med museenes arbeid som kunnskapsinstitusjoner, formidlere og ivaretakere av vår felles historie og vårt demokrati. Målet med prosjektet er økt forståelse for og evne til kildekritikk og bidra til økt deltakelse blant ungdom og unge voksne i ytringsrommet.
Erfaringsseminar på Eidsvoll 1814
I høstlige omgivelser i midten av september møttes deltakerne i Unge kritikere for tredje gang. Siden forrige seminar på Lillehammer i januar, der Nansen Fredssenter arrangerte dialogverksted for deltakerne, har flere av museene gjennomført aktiviteter og pilotprosjekter, rekruttert ungdom og inngått samarbeid med skoler og biblioteker. Mange hadde tatt i bruk det de lærte på workshopen, både konkrete øvelser, men også hvordan de kan etablere rammer og forventinger med ungdommene i forkant av arbeidet. Dette kan skje ved bevisst å stille åpne spørsmål for å få en større andel av ungdommen til å delta i meningsutvekslingen. Ungdommene som deltar i Unge kritikere skal øve seg på å argumentere for sin sak og ytre sine meninger, men også lytte til motargumenter og åpne seg opp for nye perspektiver. Gjennom prosjektet vil ungdommene erfare at de har reell medvirkningsmakt og at deres stemmer er med på å påvirke felleskapet som de er en del av.
I løpet av prosjektperioden møtes museene som er en del av Unge kritikere på to årlige seminarer. Hensikten med seminarene er å styrke kompetansen i museene og dele erfaringer på tvers av institusjonene: hva fungerte, og hvilke utfordringer har vi møtt på underveis? Å møtes og dele erfaringer og kompetanse med hverandre på tvers av museene oppleves som både viktig og nyttig for utviklingen av de ulike prosjektene.
Unge kritikere er et treårig prosjekt og er støttet av Sparebankstiftelsen. Deltakere i prosjektet er Eidsvoll 1814/Norsk folkemuseum stiftelsen, Museene Arven, Hamsunsenteret/Nordlandsmuseet, Interkulturelt museum/Oslo Museum, Grinimuseet/Museene i Akershus, Árran julevsáme guovdásj/Árran lulesamisk senter, Vestfoldmuseene, Østfoldmuseene og Tidsskriftet MUSEUM. Les mer om prosjektet her.
