Fredag 6. november ble det klart at kommunene Bergen og Oslo, men deler av omegnen, påla museene å stenge dørene i en periode igjen. I første omgang er det snakk om for to og tre uker, og vi håper at det holder. Samtidig anbefalte regjeringen å «stenge eller begrense virksomheter som har stort potensial for smittespredning», blant dem museene. Så langt er det ikke påvist smitte knyttet til aktiviteter i museene, og MuseumsLiv kommenterte i blogginnlegget samme dag at forskjellsbehandlingen av museer og bibliotek ikke er så lett å forstå ut over at risikofaktorene som transport og det å møttes fysisk veier tungt. Museene følger imidlertid lojalt de pålegg de får, og mange museer rundt om i landet tilpasset i helgen aktivitetene sine for å bidra til å bremse smitten.
Den første oppsigelsen
Flere museer merker imidlertid at dette koster, ikke minst når de står foran det som for mange er en av høysesongene med julemarkeder og julesalg i butikkene. Den første oppsigelsen er nå en realitet. Museumsforbundets siste undersøkelse viser at noen museer nå vurderer tiltak som nedbemanning og permitteringer, mens langt flere utsetter ansettelser når stillinger blir ledige, reduserer på investeringene, kutter i nødvendige vedlikeholdsarbeid eller avlyser eller utsetter produksjon av utstillinger. På sikt vil dette kunne svekke museenes mulighet til å arbeide godt med sine kjerneoppgaver og fornyelsen i tilbudet til publikum. Det vil også kunne bremse ringvirkningene av museenes aktivitet i samfunnet rundt dem blant de som leverer varer og tjenester.
Dyster rapport
Kulturrådets slipp av den siste rapporten fra Menon/BICCI tegner også et dystert bilde av situasjonen for kulturlivet. Tap av kjernekompetanse trekkes frem som en viktig faktor for hvordan sektoren vil klare seg fremover. Det påpekes også at kultursektoren har større tap under pandemien enn andre sektorer, og at inntektsbortfallet har økt med nær 20 % fra mars til september. Menon/BICCI anslår at inntektsbortfallet for museum og kulturarv er på 25 %. Museumsforbundets ferske undersøkelse understreker at over 60% av museene melder om at inntektene i 2020 er under 60 % av 2019-inntektene. Nær 30 % melder om inntekter under 40 % av fjorårsnivået.
Se oversikt over tallene fra Museumsforbundets spørreundersøkelse Museene og Covid-19 V her.
Sammendrag over grafer fra spørreundersøkelsen finner du her.
Inntektene henger sammen med besøket og nær 62 % av museene melder at besøket i 2020 ligger under 60 % av besøket året før, og nær 22 % av disse hadde mindre enn 30 % av besøket i 2019.
Krisen er dypere for kulturbedrifter
Mange av museene hadde godt besøk i juli, mens nordmenn flest ferierte. Besøkstallene for august-september viser at det besøket sank drastisk etter det. Bare noen få museer hadde mer besøk i august-september enn året før. I tillegg til Kistefos og Midt-Troms-Museum var det Norsk jernbanemuseum, Varanger museum og Dalane Folkemuseum som hadde størst økning i forhold til i fjor i august, mens bildet snur i september. Svært mange har da en nedgang på mellom 70 og 93 % i forhold til tilsvarende nivå i 2019. Det er en dramatisk, utvikling, og vil ikke kunne oppveies av skolebesøk og DKS-aktiviteter som heller ikke gir store inntekter.
Menon/BICCI understreker i sin rapport at krisen er dypere for bedriftene i kultursektoren enn for bedrifter i andre deler av økonomien, og påpeker at et relativt lite antall bedrifter «har valgt å søke kontantstøtte for å få dekket faste kostnader i perioden mars til august 2020». Her har forskerne nok ikke klart å fange opp at denne ordningen ikke treffer flertallet av museer så godt. Det er nok andre ordninger som har vært viktige for museene, ikke minst krisepakken for museer og kulturinstitusjoner med mer enn 60 % offentlig støtte.
At institusjonene med under 60 % offentlig støtte er de som har størst inntektsfall under koronakrisen er ikke overraskende når det gjelder museene fordi svært mange av disse er blant de som har flest utenlandske turister og er flinkest til å tjene penger. Med de tiltakene de har måttet etterleve siden 12. mars har potensialet for inntekter forvitret, mens hjelpetiltakene ikke nødvendigvis har svart på utfordringen. Flere museer venter fortsatt på utbetaling fra andre runde av kompensasjonsordningen for arrangører og leverandører, og regner på om og hvordan den vil hjelpe dem de siste månedene i 2021.
I rapporten fra Menon/BICCI påpekes det at virksomheter som ikke har næring som formål, særlig de som ikke er skattepliktige, blir straffet og risikerer å bli nedlagt. I denne gruppen finner vi museene. Jeg håper at Kulturminister Abid Q. Raja og Regjeringen som helhet har merket seg dette sitatet fra rapportens konklusjon: «Fra et kulturpolitisk ståsted ville det være svært uheldig, da mange av disse aktørene representerer både viktig kunst- og kulturkompetanse og sysselsetting i sektoren. Det bør derfor vurderes om det kan gjøres unntak fra de generelle kompensasjonsordningene her, eller at det innføres sektorspesifikke ordninger som spesielt ivaretar disse ikke-skattepliktige organisasjonenes behov.» (s.72)
I dag er det fortsatt museer som faller utenfor etablerte ordninger og har liten og ingen hjelp av de ulike etablerte tiltakene. Den nyetablerte stimuleringsordningen treffer jo litt dårlig når kommuner stenger ned museene, og det er usikkert om og hvordan den treffer de som fortsatt får holde oppe. Den siste utviklingen understreker i alle fall at det er behov for å se på dette med nye øyne. Museumsforbundet har allerede foreslått den sektorspesifikke ordningen Menon/BICCI foreslår: at alle museer innlemmes i en tilsvarende ordning som er innført for museer, og andre kulturinstitusjoner, med mer enn 60 % offentlig støtte. Denne viste Menon/BICCI i den forrige rapporten traff godt, og den er enkel å etablere da man alt har svært gode tall for KUD-museene gjennom budsjettsøknader i tillegg til tall fra museumsstatistikken.
Det er bra at tilpasningene i regjeringens krisepakker som ble lansert denne uken åpner for at de også gjelder når kommuner stenger ned kulturinstitusjonene, ikke bare regjeringen. Det er bra, og det gjør at flere trolig kan ha glede av dem og kan redusere tapene nedstengningen medfører. Det gjenstår å se når alt er omsøkt og utbetalt. Vi er imidlertid mest usikre på hvordan dette slår ut for museene som så langt har falt utenfor alle ordninger. Blant disse er Oslo kommunes egne museer; Munchmuseet, Vigelandmuseet og Popsenteret. Onsdag 11. november inviterte byråd Omar Samy Gamal kulturaktører til dialogmøte dagen etter for å snakke om hvordan nedstengningen rammet kulturlivet, konsekvensene av ytterligere nedstengning og hva man kan gjøre fremover for at kulturinstitusjonene skal klare seg etter 2020 og 2021. Der var et godt tiltak der også Museumsforbundet invitert. Mange hadde sammenfallende signaler og alle håper på kort nedstengning og økt forutsigbarhet. Museumsforbundet sendte innspillene også skriftlig. De kan leses her.
Forsidefoto: Henricksen og Steen A.S. / Oslo museum via DigitaltMuseum
