Hvorfor det er så viktig at formidlere forsker og hvordan de kan gjøre det: Hvordan kan formidlere forske på egen praksis? Hvordan kan forskning føre til en mer undersøkende og bevisst måte å jobbe på? Hvilke forskningsmetoder kan vi anvende? Og hvordan ser denne forskningen ut? Må den ta form som en forskningsartikkel eller kan den være fysisk? Kan vi dele kunnskap med hverandre uten tekst?
Dette er spørsmål som ble debattert og belyst under årets formidlingsseminar. Her deler vi linker og litt mer informasjon til dem som ønsker å fordype seg
Tate-modellen – en helt ny måte å tenke forskning på!
Emily Pringle (UK), Forskningsleder ved Tate.
For dem som er opptatt av å sprenge grensene innen forskning og få formidlere til å forske, er Emily intet mindre enn en superhelt. Hun har gjennom en periode på over ti år formidlet ut til feltet gjennom både blogg, Tates hjemmeside, bok og utallige foredrag og artikler hvordan Tate har valgt å definere forskning på nytt: Som en motor i alt de driver med. De har utviklet en egen metode kalt «praksis som forskning» og formidlerne er involvert i praksisforskning kontinuerlig for å utvikle seg faglig og bedre praksis.
Se Emilys blogg om forskning.
Les om hvordan de jobber på Tate.
Les også intervju med Emily.
Aksjonsforskning som redskap for å bedre formidlingspraksis?
Marit Ulvik, Professor UiB
Marit er en av de fremste her til lands innen aksjonsforskning innen undervisningssektoren. I antologien Å forske på egen praksis: Aksjonsforskning og andre tilnærminger til profesjonell utvikling i utdanningsfeltet introduseres aksjonsforskning som en tilnærming som gir lærere mulighet for å utvikle seg faglig og bedre undervisningen. Som kan overføres til formidlere i museet og formidlingen. Ved å forske selv og i samarbeid med andre kan praktikere få en mer aktiv rolle i reformarbeid. De gjennomfører ikke bare andres forskning, men utvikler selv ny og praksisforankret kunnskap.
Boka finner du her.
Les også intervju med Marit.
Det skjer mange former for kunnskapsproduksjon i museet!
Ólöf Gerður Sigfúsdóttir (ISL), Forsker, School of Social Sciences, University of Iceland, Reykjavik
Ólöf holder i disse dager på med sin doktoravhandling innen museologi på Island. Hun har undersøkt museer på Island og ser at forskningen som skjer inne i museene er mangelfull. Hun kaller kunnskapen om forskningen inne i museene rett og slett for en blindsone. Hun utfordrer museene til å forske på de arbeidsprosessene som faktisk skjer i museet. Kan det å skape ulike praksiser, som en utstilling eller en formidlingsaktivitet, bli en forskningsprosess?
Hør mer fra Ólöf.
To av Ólöfs artikler om dette er vedlagt.
Hvorfor og hvordan forske på formidling?
Line Engen, Kurator formidling Nasjonalmuseet og styremedlem i seksjon formidling NMF
Line har blant annet gjennom sitt arbeid i FoU teamet for formidling ved Nasjonalmuseet jobbet for å etablere nye modeller for praksisforskning og bidra til å nytenke hva kunnskap, forskning, kvalitet og faglighet innebærer i dagens (kunst)museum. Og hvordan forskning kan bedre det tverrfaglige arbeidet i museet og hjelpe til å bryte ned faghierarkier og kunnskapshegemonier.
Praksisledet formidlingsforskning i Museumsnytt.
Forskning er mer en tekst.
Practice-led Research in the Art Museum: Research on Education Practices Led by the Practitioners.
Hun har også selv testet ut anvendelsen av en praksiseldet metodikk og forsket på egen formidlingspraksis.
Les også intervju med Line.
Kan utstillingsproduksjon bli forskning?
Mattias Bäckström, Forsker i idéhistorie og museologi og førsteamanuensis ved Institutt for historiske og klassiske studier ved NTNU.
I sin bok Att bygga innehåll med utställningar: Utställningsproduktion som forskning diskuterer Mattias hvordan det å utvikle en utstilling kan bli en forskningsprosess. Han beskriver hvordan det tverrfaglige arbeidet og samtalen er viktig og at alle innoverte i prosessen har en undersøkende holdning. Hva kan vi lære av hverandre og gjennom denne prosessen? Kan utstillingsforskning bli en mulighet for museene til å skape bedre utstillinger og produsere nye kunnskap?
Boka.
Se også intervju med Mattias.
Kan vi ta en doktorgrad i formidlingspraksis?
Jeroen Boomgaard (NL), Professor of Art and Public Space at Gerrit Rietveld Academie in Amsterdam
Jeroen har i en årrekke jobbet med å utvikle et doktorgradsprogram kalt Creator Doctus for kunstnere i museet som utvikler en praksis der. Kan vi overføre dette til formidlere som jobber mer fysisk eller kunstnerisk i museet: kan de som lager ulike formidlingspraksiser ramme inn dette som forskning og ta en doktorgrad?
Les mer om Creator Doctus.
Se Jeroen snakke om prosjektet.
Powerpoint-presentasjoner:
- Blind spots: museology on museum research av Ólöf Gerður Sigfúsdóttir (ISL)
- Curatorial Research as Boundary Work av Ólöf Gerður Sigfúsdóttir (ISL)
- PPT til Line Engen med foredraget: Hvorfor og hvordan forske på formidling?
- PPT til Marit Ulvik med foredraget: Aksjonsforskning: forskning som redskap for å bedre formidlingspraksis
- PPT til Emily Pringle med foredraget: Tates snuoperasjon: Praksis blir forskning!
Vi ville også minne om at opptak av begge dager kan man finne her: